Program for 2024

24.januar: Ishav i endring

Foredragsholder: Marit Reigstad

Fra Fram til FF Kronprins Haakon – Arven etter Nansen møter et ishav i endring

Deler av våre arktiske havområder er rike på ressurser. Mens det er stor næringsaktivitet i det sørvestlige Barentshavet, har det nordlige Barentshavet så langt vært beskyttet av vinteris. Samtidig er dette et av områdene hvor havisen har minket mest. Hva skjer med havmiljøet og økosystemet under isen, og hva er det som driver endringene? Hvordan kan Barentshavet se ut i 2050?

Arven etter Nansen har gjennom et stort tverrfaglig samarbeidsprosjekt satt fokus på det nordlige Barentshavet for å bygge kunnskap og en mer helhetlig forståelse av endringer i klima og økosystem for en framtidig god forvaltning av et havområde som blir mer tilgjengelig.

Foredragsholder: Marit Reigstad, professor i marin økologi, UiT Norges arktiske universitet
Prosjektleder for Arven etter Nansen (2018-2024)

7.februar: Samisk snowhow

Foredragsholder: Ann Kristin Balto

I 1898 forlot Per Savio og Ole Must Sør-Varanger med kurs sydover. De skulle langt av sted, -helt til Antarktis. De var deltakere på en britisk ekspedisjon ledet av nordmannen Carsten Borchgrevink, og deltok i det som var den første overvintringen på det Antarktiske kontinent.

Savio og Must hadde det vi i dag kaller «SNOWHOW», -kunnskap om å leve i polare områder. Hvor viktig var denne kunnskapen for den britiske ekspedisjonen i 1898-1900, og har samisk snowhow vært viktig for andre polare ekspedisjoner?

Ann Kristin Balto er Kommunikasjonsrådgiver og jobber ved Norsk Polarinstitutts med ansvar for det historiske fotoarkivet.

6.mars: Tragedien i Nordishavet 1920

Foredragsholder: Kirsten Johannessen

– ISHAVSSKUTA «OLAV»s TRAGISKE FORLIS

Ishavsskuta «Olav» la ut fra Bjørnøya 21. mars 1920. Ombord var 28 arbeidere fra gruveselskapet Bjørnøen AS og et mannskap på sju. En overraskende orkan slukte «Olav», og 35 unge mennesker fikk sin grav i bølgene. Ulykken ble karakterisert som en nasjonal tragedie, og i en heftig offentlig debatt kritiserte mange avgjørelsen om å foreta en passasjerfrakt så tidlig på vårvinteren. Hvem var ansvarlig, og kunne ulykken ha vært unngått?

KIRSTEN ELISE JOHANNESSEN er lærerutdannet og har hovedfag i nordisk litteratur og språk. Hun har undervist fortrinnsvis i høgskole og universitet, og har også arbeidet med journalistikk og forskningsformidling.

17.april: Tore-Vorren seminaret

Foredragsholdere:

Karin Andreassen, professor emerita i marin geologi og geofysikk ved Norges Arktiske universitet

Jan Sverre Laberg, professor i marin geologi ved Norges Arktiske Universitet

I år er det 11 år siden Tore Vorren, professor ved institutt for geologi ved UiT Norges arktiske universitet, gikk bort. Han var også engasjert i arbeidet til Arktisk forening. Til minne om han arrangerer foreningen sammen med UiT, Norges arktiske universitet, hvert år et eget seminar i hans ånd.

Årets tema :»Geologisk utvikling av Barentshavet – gasslekkasjer, petroleumsressurser og klima» vil bli belyst gjennom to foredrag:

1. Gasslekkasjer fra havbunnen, hva betyr dette for petroleumsressursene i Barentshavet, og hva betyr det for klimaet?

2. Geologisk utvikling av Barentshavet – hvorfor ble det som det ble?

11. September: Polar kirkegårdsvandring med Per Helge Nylund:

Per Helge Nylund (formidlingskonsulent), Tromsø Museum, tar oss med på ei vandring til polare gravminner. Her får du vite litt om Tromsøs gamle ishavshelter og polarheltinner, som har satt Tromsø på kartet som Porten til Ishavet og som Nordområdehovedstad.

Vel møtt til høstens mest stemningsfulle møte. Kle dere etter været, og ta gjerne med en termoskopp med varm drikke.

Gratis og åpent for alle.

Oppmøte ved kapellet på Tromsø Gravlund kl 18.00

16. oktober: En historie fra Svalbard – om vennskap og heltemot, naturkrefter og død

Foredragsholder: Tor-Helge Allern, professor emeritus Høgskulen på Vestlandet

Torgeir Møkleby og Harald Simonsen omkom sommeren 1922 i forsøket på å finne og hjelpe en savnet fangstmann, Georg Nilsen, fra Tromsø. De etterlot seg hver sin dagbok, som ble funnet sammen med deres levninger i Kobbebukten på Danskøya, helt nord på Spitsbergen. I dette foredraget vil Tor Helge Allern fortelle om bakgrunnen for Møkleby og Simonsens kamp mot naturkreftene vinteren og våren 1922, hva den fullstendige versjonen av Simonsens dagbok kan tilføre for å forstå mer av det som skjedde, og om noen fatale svakheter og vurderinger som kom til å få avgjørende betydning for utfallet i denne tragiske hendelsen

13.november: Kan en islandsk tråler ha funnet spor etter ishavsskutene som forsvant i Vestisen i 1952?

Foredragsholder: Johannes Alme

Vil du vite mer om den norske selfangsten? Johannes Alme, forfatter og ishavshistoriker fra Aarvakmuseet på Brandal forteller om fangsten, ringvirkningene og verdien av selfangsten på 1900-tallet. Det blir også fortalt om 1952 ulykka og vrakfunnet til den islandske tråleren «Videy» høsten 2023 som viste seg å være ei av selfangstskutene som forsvant i 1952

Er vi heldige så er også Dendrokronolog Andreas Kirchhefer til stede, og kan si litt om arbeidet han gjorde mht årringsstudier og funnene.

Johannes Alme vil også vil holde foredraget på Fjordmuseet i Balsfjord (Meieriveien 11, Storsteinnes) torsdag 14. november kl 18:00.

4. Desember: Hvalfangst før og nå

1. NORGES FØRSTE OLJEEVENTYR – om den industrielle hvalfangstens vekst og fall

Utviklingen av granatharpunen på 1860-tallet var startskuddet for den moderne, industrielle storhvalfangsten i Norge. Foregangsmannen var Svend Foyn fra Tønsberg, som snart satte i gang en omfattende virksomhet. I Finnmark ble det opprettet en rekke hvalfangststasjoner. Men fiskerne var motstandere av hvalfangsten, og i 1903 ble Foyns stasjon i Mehamn stormet av illsinte kystfiskere. I 1904 ble Grytviken i Sør-Georgia etablert, som var den første landstasjonen for hvalfangst og hvaloljeutvinning i Antarktis. Hvalolje ble brukt til belysning og såpe, men også til impregnering og bearbeiding av skinn og lær. Under første verdenskrig ble også hvalolje en viktig erstatning for tran og andre fettkilder. Foredraget belyser Norges rolle som hvalfangststormakt i denne første oljealderen, som var preget av mangelfull forvaltning og sterk desimering av flere hvalarter.

BJØRN-PETTER FINSTAD
Professor i fiskerihistorie ved Norges fiskerihøgskole – UiT.

2. BLI MED PÅ MODERNE HVALFANGST

I 2024 ble det fanget 414 vågekval av ei totalkvote på 1157. Fra rederiet Nybonia Kyst fra Molde kommer det siste tilskuddet til kvaflåten. Med båten «Midsund» tok de i år åtte kval, og har ambisjoner om å ta 150 til neste år. De har bygget fryseri om bord i sin kvalbåt, noe som vil gi kvalkjøttet deres inngang til markedene i Japan. Satsingen er langt fra så negativ som fjorårets overskrifter som fortalte at regjeringen ikke ønsker å markedsføre norsk kvalkjøtt på lik linje med øvrig sjømat fra Norge. Satsingen er like sprek som mannskapet – som har en snittalder under tretti år.

ARNT INGE NYGÅRD,
Reder Nybonia Kyst.

Møtet holdes som vanlig på POLARMUSEET, med start klokka 19.00. Det blir tid til en prat – over god mat.
Vi serverer fingermant, og i år er hvalkjøtt en del av sjømaten som kommer fra Eide Handel. I tillegg serveres høvelig drikke, alkoholfrie alternativer denne gangen.

INNGANGSPENGER: kroner 150 – betales ved ankomst: enten kontant eller med vipps.

Vel møtt på Polarmuseet for ei trivelig førjulsstund!